Medieundersøkelsen 2025: Hver femte ungdom har ingen eller lav tillit til mediene

Undersøkelsen skal presenteres under Nordiske mediedager i Bergen 8. mai. I år er temaet ungdom og politikk, med både norske ungdomspolitikere og unge mellom 16 og 24 år som egne grupper i den omfattende undersøkelsen.

I tillegg er som vanlig medlemmer av Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening egne grupper i undersøkelsen, samt befolkningen generelt.

Et av spørsmålene handler om hvor stor tillit de ulike gruppene har til informasjonen de får presentert om norsk politikk fra henholdsvis redaktørstyrte medier og sosiale medier.

I de fleste gruppene svarer det store flertallet at de har ganske høy eller svært høy tillit til de norske redaktørstyrte mediene. For befolkningen som er 25 år eller eldre, er andelen 62 prosent.

Men blant unge mellom 16 og 24 er det bare rundt en tredel (37 prosent) som svarer det samme. Ytterligere en tredel har “noe tillit”, mens 20 prosent – det vil si hver femte ungdom – svarer at de har ingen eller lav tillit til de redaktørstyrte mediene.

– Bakgrunnstallene viser at denne manglende tilliten i stor grad drives av unge menn, noe vi hadde forventet fordi unge menn i økende grad har gått mer til høyre den siste tiden, sier Erik Knudsen, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Vi vet fra tidligere studier av tillit at folks politiske standpunkt henger sammen med deres tillit til mediene, og at jo lenger til høyre man plasserer seg politisk, desto mer sannsynlig er det at man har lav tillit til mediene.

Hele 28 prosent av menn mellom 16 og 24 år uttrykker at de har ingen eller lav tillit til informasjonen fra de redaktørstyrte mediene, mot 13 prosent av kvinnene i samme alder.

Blant de unge som sier at de vil stemme Fremskrittspartiet, er andelen med ingen eller lav tillit også 28 prosent, soleklart høyest av partiene.

– Vi finner likevel ingen klar effekt av plassere seg selv på høyresiden av norsk politikk. Vi finner heller ingen tydelig effekt av å være enig i påstanden om at norske menn har dårligere forutsetninger enn kvinner for å lykkes i samfunnet. Samlet sett finner vi altså ingen tydelige tegn på at holdninger som kan regnes som “anti-woke” driver kjønnsforskjellene vi finner, sier Knudsen.

Norske ungdomspolitikere skiller seg derimot fra sine jevnaldrende velgere i synet på redaktørstyrte medier. Hele 78 prosent av dem uttrykker at de har høy tillit til mediene.

Når det gjelder synet på sosiale medier, er ungdomspolitikere og ungdom generelt langt mer enige. De to gruppene gir uttrykk for noe større tillit til informasjonen de får via sosiale medier enn både befolkningen generelt og ikke minst journalistene og redaktørene.

– I sosiale medier styres mye informasjonen man får opp av hva man selv interagerer med fordi algoritmene lærer av vår bruk og har ofte som mål å personalisere opplevelsene våre. I tråd med tidligere undersøkelser finner vi samtidig at sosiale medier er unges desidert viktigste kilde til nyheter. Det kan derfor tenkes at unge i større grad får opp troverdig innhold enn det resten av befolkningen gjør, sier Knudsen.

Han legger til at han ikke finner kjønnsforskjeller blant de unge når det gjelder tillit til informasjonen de får via sosiale medier.

– Både for tilliten til redaktørstyrte og sosiale medier finner vi at unges interesse for politikk henger sammen med tillit. Jo mer politisk interessert de unge er, desto høyere tillit finner vi at de har til både sosiale og redaktørstyrte medier, sier Knudsen.

Medieundersøkelsen er laget av Respons Analyse på oppdrag av Nordiske mediedager. Undersøkelsen er gjennomført i mars og april 2025.

Disse har deltatt i undersøkelsen:

• 1106 i landsrepresentativt utvalg for Norge
• 475 unge 16-24 år
• 841 medlemmer av Norsk Journalistlag
• 204 medlemmer av Norsk Redaktørforening
• 232 ungdomspolitikere

Det er 26 år siden Medieundersøkelsen ble gjennomført for første gang, etter initiativ fra journalist i TV 2, Torgeir Foss (1953-2012) og i samarbeid med professor Frank Aarebrot (1947-2017). Undersøkelsen har blitt utviklet og gjennomføres som et samarbeid mellom praktikere og det akademiske miljø.

Faglig ansvarlig for Medieundersøkelsen siden 2018 er førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Erik Knudsen.

1. Hvor stor tillit har du generelt til informasjonen du får presentert om norsk politikk og politiske saker fra følgende kilder?