Medieundersøkelsen 2019: Svenske tilstander

Står det virkelig så dårlig til i den svenske offentligheten som enkelte hevder, eller er det de norske kritikerne som har misforstått hva som egentlig skjer i svenske medier, politikk og offentlighet?

De skandinaviske landene har en lang og sterk tradisjon for demokrati, ytringsfrihet og en fri og kritisk presse. Vi liker å tenke på oss selv som nesten identiske samfunn. Men stadig oftere kommer dype forskjeller mellom den norske og svenske offentligheten til syne. Der norske mediefolk ser en dysfunksjonell offentlighet lammet av politisk korrekthet, mener svenskene at en samlet norsk mediestand er preget av en reaksjonær "blå-brun konsensus".

Dette er bakteppet for spørsmålene som er stilt i årets Medieundersøkelse. I 2019 har undersøkelsen gått både til svensk og norsk befolkning og til svenske og norske journalister, og resultatene presenteres under Mediedagene.

For enkelte norske observatører fremstår Sverge som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå når politikere og medier legger lokk på den kritiske offentlige samtalen. Ifølge kritikerne har svenske medier lukket øynene for integreringsproblemene, brunstemplet kritiske røster og gjort alt de kan for å isolere det høyrenasjonalistiske partiet Sverigedemokratene. Det eneste de ser ut til å ha oppnådd, er å bidra til SDs vekst.

Svenskene har et eget ord for dette: åsiktskorridoren (meningskorridoren). Begrepet viser til hva som regnes som allment aksepterte meninger i Sveriges offentlige debatt, og at man risikerer å støtes ut av det gode selskap dersom man ytrer seg «feil».

Var det dette som var med på å skape problemene med å danne regjering etter riksdagsvalget høsten 2018?

Og hva med oss? Er det sikkert at svenske tilstander er så annerledes enn norske tilstander når det kommer til betente tema som innvandring og rasisme?

Hvordan løser man problemer som krever gode politiske løsninger hvis offentligheten ikke fungerer? En offentlighet der kritiske stemmer ikke får slippet til? Er det mulig å bekjempe rasisme og samtidig omtale problemene den eksepsjonelt høye innvandringen har ført med seg? Hvilke utslag gir dette for mediene og folks samfunnsdeltakelse og -forståelse? Hvorfor oppstod begrepet "svenske tilstander" og hvorfor takler de to landene endringer i samfunnet tilsynelatende så forskjellig?

Vi lar norske og svenske mediefolk ta debatten når resultatene av den norsk-svenske Medie-undersøkelsen presenteres.