EUs AI Act - kan vi nekte OpenAI verdensherredømme?

EU tok etter hvert en aggressiv tilnærming til å regulere Big Tech, og nå står kunstig intelligens for tur. Men hva betyr EUs AI-reguleringsforsøk for teknologiutviklingen, demokratiet og norske medier som benytter seg av stadig mer AI-teknologi for innholdsgenerering, personalisering av brukeropplevelser og effektivisering i innholdsproduksjonen?

EUs AI Act, eller «KI-forordningen» på norsk, skal implementeres i Norge så fort som mulig, har digitaliseringsminister Karianne Tung lovet. Hun har ansvaret for at overgangen til et KI-samfunn går bra, for innbyggerne, etater og næringsliv.

På Nordiske Mediedager møter Karianne Tung Schibsteds public policy-direktør Petra Wikström til en samtale om hva EUs ambisiøse forsøk på å regulere kunstig intelligens innebærer, og om utfordringene og mulighetene teknologien gir.

For i tillegg til å gi bransjen flere verktøy i kassen, utfordrer AI-teknologien vårt syn på ytringsfriheten, opphavsretten og forretningsmodellene. Vil kunstig intelligens gjøre journalistikk enda viktigere eller vil språkmodellene ta over, og nettavisene blir utdaterte?

Hjelper det da med et regelverk som skal «legge til rette for trygg, tillitsvekkende og etisk bruk av kunstig intelligens»? Har vi lært noe av all makten (og innholdet) vi ga Mark Zuckerberg og Facebook for 20 år siden, eller er veien til digitalt verdensherredømme like åpen for Sam Altman og hans OpenAI?